 |
 |
|
 |
 |
Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget i trevirke. Kalenderen er evigvarende, fordi den ikke
inkluderer bevegelige helligdager. Primstaven stammer trolig fra den ennå eldre runekalenderen, som er kjent siden 1200-tallet, men godt kan være ennå eldre. Fra
Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med tryktealmanakker. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn
knyttet til katolske helgener i glemmeboken. Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren og 28.
oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren. Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering
av månens nyfase. Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på
ovale rammelignende primstaver. Primstaven har to sider med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14.januar og midtsommerdagen 14.juli.
På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn . Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke
før visse høytider.
PRIMSTAVEN Sommerhalvåret
Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke | 14. april | Sommermål, sommerdag, sommernatt | Løvtre, gren | 16. april | Magnusmesse, tredjedag
sommer | Pil, øks, halvt kors | 23. april | Jørgensdag | Kors, hest | 25. april | Markusmesse, Markusdagen, store gangdag | Blad på en kvist, fjærpenn, fugl |
1. mai | Gauksmesse, lille gangdag | Gjøk, dobbelt kors | 3. mai | Korsmesse vår | Stort kors | 15. mai | Hallvardmesse, Hallvardsvaka, hallsok | Møllestein,
prikker (såkorn) | 18. mai | Eriksmesse | Aks, sverd, krone | 22. mai | Bjørnevåk | Bjørnefot | 25. mai | Urbanus | Møkkagreip |
3. juni | Rasmusdagen, skoklefallsdagen | Bor | 8. juni | Medarus og Gilardus | Fiskekrok | 9 .juni | Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen | Fisk |
17. juni | Botolfsmesse, botsok | Bispestav, kors | 21. juni | Sommersolverv | Sol | 22. juni | De ti tusen ridderne, de ti tusen martyrer | Timeglass | 24.
juni | Sankthans, Jonsmesse, Jonsok | Sol, timeglass | 29. juni | Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen | Nøkkel, blomst | 2. juli | Syftesok | Bispestav |
8. juli | Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis | Ljå | 10. juli | Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut | Krone, rive, ljå |
12. juli | Kari med riva | ? | 14. juli | Midtsommerdag | Sol, tre | 20. juli | Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe | Hjul, «M», kors med glorie |
22. juli | Mari stol, magdalidagen, magdalimesse | Krone med kors, beger | 25. juli | Jacobsmesse, Jakob våthatt | Kors, sverd, hatt | 29. juli | Olsok, Olafsvaka |
Øks (Olavsøks eller Olavsbile) | 1. august | Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel | Nøkkel | 3. august | Olsok siare, vesle olsok, Translatio Olavi | Øks
(mindre enn olsokøksa) | 10. august | Larsok, Lavransvaka | Rist | 15. august | Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart | Krone eller kvinnefigur |
24. august | Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå | Øks, kniv eller et kors | 29. august | Vergiesmesse, Johannes halshogg | Sverd (verge) | 1.
september | Eidismesse, Kvernknarren | Kvernstein | 8. september | Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse | Krone, «M», sauesaks | 14. september | Korsmesse høst |
Kors | 21. september | Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, høstjevndøgn | Øks | 29. september | Mikkelsmesse, mikeli | Lur, vekt | 4.
oktober | St. Frans | Halvkors | 7. oktober | Britemesse | Bok, hus | 9. oktober | Dinesmesse, Deinets dag | Fisk, flagg, bispestav |
Vinterhalvåret Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke |
14. oktober | Vinternettene, vinterdag, vinternatt | Tre uten blader, (pave)hanske | 18. oktober | Lukasmesse, Lukas våtmann | Kors, okse, slaktebenk | 21. oktober | Ursula,
11 000 jomfruer | Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring | 28. oktober | Simonsmesse, Simon og Judas | Kors med to sett armer, gren med to blader | 1. november | Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse |
Kors, omvendt skip | 2. november | Alle sjelers dag | Menneskefigur | 11. november | Mortenmesse, Mortensdag | Gås, bispestav, drikkehorn | 21. november | Marioffer
(Presentatio Mariae) | Hode med krone eller glorie | 23. november | Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer | Anker, kirke, pavekrone | 25. november | Karimesse,
Karenmesse, Kari med rokken | Sverd, kors, hjul | 30. november | Andersmesse, Anders fisker | Andreaskors, revesaks, fiskekrok | 4. desember | Barbromesse, Barbrodøgnet | Kors, tårn,
sverd, «B» | 6. desember | Nilsmesse, Nikolausdagen | Bispelue, bispestav, «N» | 8. desember | Maria unnfangelsensdag, vår frue ventedør | Kronet hode, bok |
9. desember | Anna matris Mariae, Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen | Kvinnehode | 13. desember | Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen | Bål, lys | 21. desember |
Tomasmesse, Tomas brygger | Tønne, kors, hånd | 22. desember | Vintersolverv | Sol | 23. desember | Trollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt | Halvkors |
25. desember | Juledag, Natalis Christi | Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol | 28. desember | Barnedag, barnemesse | Lite kors, (sverd) | 1. januar | Nyttårsdag,
åttendedagen | Solhjul, timeglass, kirke | 6. januar | Helligetrekongersdag, trettendedagen | Tre kors, tre kroner, tre menn | 7. januar | Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut |
Kors | 11. januar | Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse | Øks, hest | 12. januar | Midtvinterdag, hökunótt | Prikker (snø) | 13. januar |
Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag | Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn | 14. januar | Midtvinterdagen | 17. januar | Antonsmesse | Kors, gris |
20. januar | Brødremesse | Øks, to piler i kors | 25. januar | Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter | Bue, sverd, fisk | 2. februar | Kyndelsmesse,
kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum | Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode | 3. februar | Blåsmesse, Blåsius | Horn, båt for fulle seil | 5. februar |
Ågotsmesse, musedagen | Mus, kors | 22. februar | Peters stol, Per varmestein, Per heitstein | Nøkkel, stein | 24. februar | Mattismesse vår, Mattis | Øks,
(omvendt) «M» | 9. mars | De førti ridderne | Halv sol | 12. mars | Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse | Fugl (due) | 17. mars |
Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen | Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell | 18. mars | Petrus martyr, Per pekk i vatn | Pigghakke | 21. mars | Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin,
vårjevndøgn | Halvt kors | 25. mars | Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse | Krone, kvinnefigur, hode, tre |
Hva betyr enkelte av markeringene: Sommermål
også kalt vårtblot, sommerdag og sommernatt.Refererer til blotet (en hedensk offerfest) som vårenorrøne forfedre holdt 28 dager etter vårjevndøgn.Sommermål
markerte starten på sommerhalvåret og refererer i dag til datoen 14. april. På den norske primstavener datoen markert som et løvtre eller en gren. Magnusmesse er en kristen høymesse til ære for Magnus Orknøyjarl (også kjent som Magnus
Erlendsson) som døde 16. april i 1115 og ble gjort til helgen av Leo XIII den 11. juli 1898. Datoen er merket av på den norske primstaven som ei pil, øks eller et halvt kors. I Norge er denne datoen også kjent som tredjedag sommer.
Urbanus er en merkedag med navn etter pave Urban I . Mange steder er han regnet som den beste pave noensinne. Det ble sagt at hvis det ble godt vær
denne dagen, så ville det bli god kornavling. Merkedagen er den 25.mai. Syftesok er en gammal norsk merkedag den 2. juli. Dagen
er en katolsk festdag til minne om helgenen Svithun av Winchester som døde i 862. Mange ulike tegn har vært brukt på primstaven for å markere syftesok. Merket kunne være et tre, en kvist eller en ugressplante. En ljå kunne
bli brukt for å markere at slåttonna begynner. Siden dagen også var Maria Besøkelsesdag, kunne en krone bli brukt, for å markere at Jomfru Maria var himmeldronningen. I området rundt Stavanger domkirke var merket ofte en
bispestav, siden domkirken var viet sankt Svithun.
Frans av Assisi, den hellige Frans (født5. juli 1182 iAssisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi), erklærthelgen 1228.
Han er kjent som grunnlegger av fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, O.F.M.). Hans ettermæle er ut over dette todelt: dels huskes han som ekstatisk mystiker, som var den første kjente helgen som mottok stigma; dels huskes han som
de fattiges og sykes venn, og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden. Hans minnedag feires den 4. oktober og er markert med et halvkors på primstaven. Ursula er også navnet til en katolsk helgen som har merkedag den 21. oktober, jomfrudagen. Legenden om henne forteller at hun og 11 000 andre jomfruer ble drept i ca år 238 på vei hjem fra en pilegrimsreise
til Roma.Primstavmerket er gjerne en eller flere kvinnefigurer, en krone, pil, palme eller en ring. Ringen ble gjerne tolket som et forbud mot arbeide der noe ble dreid rundt på denne dagen.
Maria unnfangelsesdag og vår frue ventedør og refererer til
datoen 8. desember som er avmerket påprimstaven som et kronet hode, en bok, fiskenot eller en Mariafigur. Dagen er til minne om at den hellige Anna fødte Maria uten synd. Tollesmesse, Torlaksmesse og Sjursmesse og er den 23. desember. Tollesmesse er til ære for den islandske biskop Thorlàkr Thorhallsson (1133—1193), som ble gjort til helgen i 1198. Dagen er merket
på primstaven med et halvkors.
Barnedag eller barnemesse feires den 28.desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem
for å kommeJesusbarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller av og til et sverd. Brettemesse er en norsk merkedag
som ble feiret 11. januar til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks. I Norge var det tradisjon for at restene av julematen skulle brettes (dvs brekkes) i biter, kokes i gryte og spises denne dagen sammen
med resten av juleølet. Primstavmerket var en øks, en hest, et flagg eller et kors. Dagen var værtegn formars og april. Slik været var på formiddagen 11. januar skulle været
bli i mars og slik været var på ettermiddagen 11. januar skulle været bli i april. Ifølge gammel overtro kunne ting lett gå i stykker denne dagen og man skulle ikke kjøre med
hest, ellers kunne den brekke beinet.
De førti ridderne er en tradisjonell norsk merkedag som ble feiret9. mars til minne om førti romerske soldater som ble drept i Armenia på
300-tallet for sin kristne tro. I katolsk tradisjon er minnedagen 10. mars. Datoen er avmerket på primstaven med en halv sol. Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende
dagene. Gjertrudsmesse var enmerkedag som ble feiret 17.mars til minne om nonnen Gertrud av Nivelles (626-659). Gertrude ble født i 626. Merovinerkongen Dagobert I ønsket å gifte seg med henne da hun var 12 år gammel, men hun nektet og avga i stedet et kyskhetsløfte. Hun ble abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i
det som nå e rBelgia. Hun var kjent for sin gjestfrihet overfor pilegrimer. I klosteret drev hun mye med spinning og veving. Hun døde i 659 kun 33 år gammel etter å ha fastet og avstått fra å sove over lang tid.
Gertrude skal ha hatt flere visjoner, og det ble sagt at hun hjalp de dødes sjeler den første natten på vei til skjærsilden. Gertrude ble saligkåret
straks etter sin død. Hun er skytshelgen for spinnersker, reisende og hjemløse. Hun er også de dødes helgen. Hun ble i Belgia ofte påkalt for å skremme bort feber, mus og rotter. Primstavmerketvar en lilje, en rokkesnelle, en bjørkekvist eller et kapell. Portretter av Gertrude inneholder ofte mus.
|
|
 |
|
|
|