17. MAI

 

DEN STORE DAGEN

 

 

 

 
Grunnloven

Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814, står fremdeles ved lag. Stortinget har imidlertid endret og sløyfet en hel del paragrafer etter som tidene har forandret seg.
Men selv i dag har Grunnloven beholdt språkformene fra den gang.





 

Riksforsamlingen på Eidsvoll


Siden 1380 hadde Norge vært i union med Danmark (dansketida eller «400-års natten»), men ved Kieltraktaten i januar 1814 avstod danskekongen, Frederik 6.,blant annet Norge til svenskekongen.
Den danske øverstkommanderende i Norge, Christian Frederik, som var blitt svært populær i landet på grunn av sitt vinnende vesen, sammenkalte 112 representanter fra det sørlige Norge for å møte på Eidsvoll til forhandlinger om en norsk grunnlov.

 


Hvem ble innkalt?


33 av utsendingene var valgt av hæren og marinen, 25 var fra byene (kjøpstedene) og 54 fra landdistriktene i fylkene (amtene).
På grunn av den lange avstanden ble ingen representanter fra nord-Norge innkalt.
Flertallet av representantene, selvstendighetspartiet, var ca 80 personer, mens unionspartiet talte omlag 30 personer. De mest framtredende av disse var for selvstendighetspartiet C. Magnus Falsen, G Sverderup, P. Motzfeldt og W.F.K. Christie.
Andre Eidsvollmenn var blant andre unionspartiets leder Wedel Jarlsberg, S. Løvenskiold, Nicolai Wergeland og J. Aall

Samlingen fant sted i hovedbygningen på Eidsvoll Værk (nå museum) der hovedforhandlingene startet 12. april 1814 og ble avsluttet 20. mai.
Da reiste Eidsvoll-mennene seg etter avslutningsmiddagen, tok hverandre i hendene i en brorskapskjede og uttalte unisont de udødelige ordene: «Enige og tro til Dovre faller».

 






Union med Sverige


Selve den nye grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til ny, norsk konge. Han fikk bare være konge noen få måneder, etter som han måtte overgi tronen til svenskekongen, Karl Johan, allerede 10. oktober 1814.
Og Norge var nå i nesten 100 nye år i union med Sverige, fram til 1905.








Grunnloven 1814

Året 1814 ble et vendepunkt i norsk historie. Dette året gikk den dansk-norske helstaten i oppløsning etter nesten 400 år. Norge ble et selvstendig rike med egen grunnlov. Da året tok slutt, var Norge i personalunion med Sverige, med felles konge, men med en stor grad av selvstendighet, og med den frieste forfatning i verden på dette tidspunkt.

 

Det var stormaktspolitikk og krefter utenfor landet som førte til sprengningen av den dansk-norske helstaten, først og fremst svenskekongen Carl Johans politikk. Bak hendelsene i 1814 lå også en våknende norsk nasjonalbevissthet og økende misnøye med den administrative og kulturelle sentraliseringspolitikken. Framveksten av de nye næringene og en velutdannet norsk embets- og borgerstand er med på å forklare denne nasjonale "oppvåkningen".

Disse nye "kondisjonerte" ble ledende i selvstendighetsreisningen og i utarbeidelsen av Grunnloven. De var også sentrale i forhandlingene om unionsvilkårene høsten 1814. Det er derfor dekning for å si at den økonomiske oppgangen i Norge på 16- og 1700-tallet var en nødvendig forutsetning for hendingene i 1814.





17.mai-grunnloven

Den 17. mai 1814 undertegnet samtlige representanter på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Frederik til konge. De viktigste idéene i grunnloven var radikalt tankegods som fikk sitt gjennomslag i den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon.


Noen hovedprinsipper:

Folkesuverenitet. Makten skulle i siste instans ligge hos folket. Eidsvollforsamlingen oppfattet seg selv som et uttrykk for dette prinsippet: Som folkets representanter skulle den gi Norge et nytt politisk system.

Maktfordeling. Makten i staten skulle være delt. I den dansk-norske helstaten hadde kongen vært eneveldig. Nå måtte den nye kongen Christian Frederik dele makten med en folkevalgt forsamling. Kongens makt skulle være utøvende, den folkevalgte forsamlingen skulle først og fremst gi lover, pålegge skatter og bevilge penger. Kongen selv skulle utnevne sine ministre.

Individenes frihet. Alle norske borgere ble garantert visse rettigheter. Viktigst av disse rettighetene var ytringsfriheten. Norske borgere ble også garantert rettssikkerhet.

 

 

Grunnlovens norske særtrekk

Den norske grunnloven var svært demokratisk, sammenliknet med de fleste forfatningene i samtiden. Stemmeretten var knyttet til eiendom. Men grensene var satt lavt: nærmere halvparten av alle voksne menn fikk stemmerett. Kvinner fikk ikke stemmerett. Det var ikke aktuelt i 1814.

Den nye nasjonalforsamlingen fikk navnet Stortinget, et navn som tok opp det gamle norske ordet ting.

Embetsmennenes sterke stilling kom fram på to måter i grunnloven: Alle embetsmenn fikk stemmerett, og en embetsmann kunne bare avsettes etter lov og dom.

Bøndene fikk sitt ved at odelsretten ble skrevet inn i grunnloven. Odelsretten ble sett på som noe særnorsk, og som grunnlaget for det frie norske bondesamfunnet.

Paragraf 2

Et skjemmende trekk ved grunnloven var paragraf 2. Den nektet jøder adgang til riket, og konstaterte at jesuitter og munkeordener ikke måtte tåles. Spesielt skjemmende virket paragrafen fordi den skulle ha inneholdt en generell passus om religionsfrihet i Norge. Men denne passusen forsvant under behandlingen, antagelig ved en ren glipp. Bare unntakene ble stående igjen.




 

Hvem satt på Eidsvoll?

Mange av Eidsvollsmennene var svært unge. Gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år.

 

 

 

Hendingene i 1814

14. januar:
Kielfreden. Norge blir avstått til Sverige.

24. januar:
Prins Christian Frederik stiller seg i spissen for en reisning i Norge.

16. februar:
Stormannsmøte på Eidsvoll. Christian Frederik går med på å innkalle en riksforsamling på Eidsvoll for å utarbeide en grunnlov.

25. februar:
Alle landets menigheter avlegger ed på å hevde Norges selvstendighet. Samtidig velges utsendinger til riksforsamlingen.

11. april:
Riksforsamlingen på Eidsvoll åpnes.

17. mai:
Grunnloven blir undertegnet. Christian Frederik velges til Norges konge.

19. mai:
Christian Frederik aksepterer kongevalget og avlegger ed på 17. mai-grunnloven.

7. juli:
Stormaktskommissærene gir Christian Frederik ultimatum og krever at han skal legge sin makt i Stortingets hender og gå inn for union med Sverige. Festningene ved grensen skal besettes av svenske tropper.

13. juli:
Christian Frederik godtar kravene, unntatt besettelsen av grensefestningene.

28. juli:
Krig mellom Norge og Sverige.

14. august:
Mossekonvensjonen blir undertegnet. Svenskene godtar 17. mai-grunnloven, med de endringer som unionen gjør nødvendig. Christian Frederik lover å legge ned sin makt i Stortingets hender, samt innkalle et ekstraordinært storting for å forhandle om unionen med Sverige.

8. oktober:
Det overordentlige Storting åpnes.

10. oktober:
Christian Frederik abdiserer.

20. oktober:
Stortinget godtar i prinsippet en union med Sverige.

4. november:
4. november- grunnloven blir underskrevet og Carl XIII blir valgt til konge i Norge.

 

 

 

Henrik Wegeland (1808 - 1845)

Henrik Wergelands navn er ubrytelig knyttet til feiringen av 17. mai. Da han bare var 6 år gammel, var hans far Nicolai Wergeland, med på å lage Grunnloven. Senere, da Henrik ble 9 år flyttet familien til Eidsvoll, noe som gjorde at han i enda sterkere grad følte seg knyttet til de viktige hendingene på dette stedet i 1814.

Det store engasjementet som Henrik la for dagen i forbindelse med å få i stand en skikkelig markering av at Norge hadde fått sin egen Grunnlov, kom virkelig for dagen i studenttiden hans. Da skrev han blant annet den kjente barnenasjonalsangen «Vi ere en nasjon vi med». Senere er Wergeland blitt tillagt æren for at 17. mai ble den nasjonaldagen den er i dag.

Henrik holdt også den første offisielle talen for dagen på 17. mai 1833 i Oslo. Henrik Wergeland døde allerede i 1845, bare 37 år gammel av lungebetennelse og tuberkulose. Den siste 17. mai han levde, stilte folkemengden seg opp utenfor huset hans for å vise at de satte pris på alt han hadde gjort for grunnlovsdagen.

 

 

IDEEN TIL 17. MAI FEIRING






Bjørnstjerne Bjørnsons rolle

Idèen til barnetoget skal visstnok være unnfanget av skolebestyrer P. Qvam, som også i 1869 arrangerte det første toget med elever fra sin skole. Vår store nasjonalromantiske dikter, Bjørnstjerne Bjørnson, som var timelærer ved Qvams skole og også omgangsvenn med skolestyreren, agiterte livlig for barnetoget i avisene og allerede i 1870 var han med å arrangere toget som da talte 1200 gutter. Jentene fikk først være med i toget langt senere. De første jentene som fikk denne æren, var elever ved Ragna Nilsens skole.
 

 




Barnetoget


Til forskjell fra mange andre land som feirer sin nasjonaldag med store militærparader, har vi i Norge valgt å vise fram vår stolthet og vårt framtidshåp, barna våre.

Alle landets skolebarn går i tog om formiddagen hver 17. mai, med små norske flagg i hendene og fargerike faner som presenterer skolen og klassen deres. Slik har det vært fra starten da det første barnetoget ble avviklet og helt fram til i dag, bortsett fra de 5 krigsårene fra 1940 til 1945 da all slik aktivitet ble forbudt av tyskerne.
Forrest i toget går flaggborgen som det ofte er speiderne på stedet som tar seg av. De aller fleste skolene har også eget skolekorps som er med på å skape stemning og fest over opptoget.







Det første korpset


”Det er farlig for små gutter å blåse på de største instrumentene”.

Slikt ble sagt da William Farre ville lage guttemusikk-korps. Han ga seg ikke, og 17. mai 1902 hadde Møllergate skole i Oslo musikk-korps i spissen for toget sitt. Folk ble imponerte, og mange gutter ville spille.
I løpet av seks år var det 19 skolekorps i Oslo. Derfra tok det ikke mange år før ideen var spredd til hele landet.




17 mai er korpsenes dag

17. mai er dagen da skole- korpsene viser best igjen!
De høres godt også!
Og slik har det vært siden 17. mai 1902.
I dag kan ingen tenke seg 17. mai uten skolekorps.
Så til dere som lurer, korps er kjempe gøy og samholdet unikt.
Alle skolekorps trenger barn og barn trenger trygghet.

Hvordan hadde gardemusikken vært uten ...........

SÅ DET SÅ!






1956 - jentene kommer



Guttemusikken var bare for gutter!

Ingen jenter fikk være med. Men de hadde god lyst.
I 1956 bestemte Norges Musikkorps Forbund at jenter kunne spille i korpsene. Det tok likevel flere år før dette var vanlig.
I 1972 søkte Aspøy Guttemusikkorps etter ei jente som tamburmajor. Jentene trodde de skulle få være med i korpset, -”og dermed rant et helt klasserom fullt av interesserte”, fortalte korpsformannen.
I Tasta skolekorps fikk jentene være med fra 1970.
I dag er det flertall av jenter i mange skolekorps.




 

 

 

 

 

 





17. MAI 1945.



I Oslo defilerer barnetoget forbi Slottet for første gang på mange år. Reporter Odd Hølaas rapporterer fra Slottsplassen 17. mai 1945.

 

 



Liste over skolenes oppstilling 1945.

17.mai 1945

SKOLENES TOG FRA ANKERTORGET.

Innmarsj på Ankertorget begynner kl. 9.30, for skolene fra nord og øst over Ankerbrua ned langs torgets nordøstre side og opp til sitt nr., fra vest Hausmanns gate bak Jakobs kirke ned til brua. Skolene fra øst og syd går Calmeyers gate fra Kroghstøtten langs gassverkettomten fram til torget.

Hvor flere skoler stiller under ett nummer, inntas plassen i den rekkefølge som er oppført nedenfor.

Avmarsj presis kl. 10. gjennom Torggata, Karl Johans gate, opp Slottsbakken på sydsiden av Karl Johanmonumentet, forbi Slottet og ned på nordsiden av monumentet, fram Holdbergs gates forlengelse. Toget stanser ved Nordraaks statue. Videre forbi Den geografiske Oppmåling, hvor toget deler seg, og de skoler som skal vest- og sydover, masjerer samlet fram Holbergs gate til holbergs plass, og de som skal nord- og østover, ned Kristian Augusts gate til Tullinløkka. På Holbergs plass og Tullinløkka utdeler Danskehjelpen pølser og hveteboller til barna.

MERK! Skolene stiller 10 i bredden. Også småklassene (1., 2. og 3. klasse) kan være med i toget. Under oppstillingen og masjeringen sluttes godt på, så det ikke blir luker i toget. Musikkorps som kommer nær etter hverandre i toget, bør unngå å spille samtidig. Barna bærer norske flagg.

Legevakt ved Jakobskirken, ved Brannvakten og ved Slottets vaktstue.

1. Vestheim skole
2. Forts.sk. for piker.
3. Opfostringshuset
4. Bjølsen skole
5. Grefsen og Bryn skoler
6. Rosenhof skole
7. Lilleborg skole
8. Grunerløkka skole
9. Østre Aker og Grorud skoler
10. Fagerborg skole
11. Sagene skole
12. Sinsen skole
13. Foss skole
14. Vahl skole
15. Sofienberg skole
16. Kvinnelige industriskole + kjole og draktsyerskolen
17. Kampen skole
18. Håndverk- og Kunstindustriskolen og Pedagogisk Seminar.
19. Tøyen skole.



SKOLENES TOG FRA YOUNGSTORGET.

Innmarsj begynner kl. 9.30 for skolene fra vest gjennom Grensen, fra nord og nordvest gjennom Maridalsvn., Møllergata, Osterhaugsgt, Torggt. Fra nordøst og øst gjennom Storgt., Youngsgt.
Hvor flere skoler stiller under ett nr., inntas plassen i den rekke følge som er oppført nedenfor.
Avmarsj like etter toget fra Ankertorget gjennom Karl Johans gate, opp Slottsbakken osv. (se ovenfor)


20. Berg skole, St Sunniva skole
21. Ila skole.
22 Oslo komm. husmorskole
23 Gamlebyen skole.
24. Forts.sk. for gutter
25. Sjømannsskolen
26. Hersleb skole.
27 Oslo tekniske skole
28. Ullern skole
29. Riis skole.
30. Lakkegata skole.
31. Valler skole og Artiumskurset og Hågås' artiumskurs.
32. Vålerenga skole
33. Oslo handelsgymnasium
34. Oslo Katedralskole
35. Oslo komm. handelsskole
36. Østensjø skole.
37. Bekkelaget skole
38. Nordstrand skole.


SKOLENES TOG FRA STORTORGET

Innmarsj begynner kl. 10 for skolene fra vest gjennom Grensen, fra nord gjennom Akersgata - Grensen.
Hvor flere skoler stiller under ett nummer, inntas plassen i den rekkefølge som er oppført nedenfor.
Avmasj like etter toget fra Ankertorget og Youngstorget, gjennom Karl Johans gate, opp Slottsbakken osv. (se ovenfor)

39. Møllergata skole.
40. Sarsgata og Ullevålsveien skoler.
41 Nissens pikeskole.
42. Bolteløkka skole og Marthaskole
43. Majorstua skole.
44. Aars og Voss skole
45. Vestheim privatskole.
46. Hegdehaugen skole
47. Uranienberg skole
48. Grimeland skole
49. Berles sk. Kristelige gym.
50. Ruseløkka skole
51. Frogner skole
52. St. Hanshaugens skole
53. Wangs handelsskole og Roll og Ihlens skole.




17. mai-feiringen opptar også våre naboland. Radiotjenesten i Sverige har sendt Sven Jerring til Oslo, og Odd Hølaas har snakket med ham.

I Trondheim rapporterer Tron Soot-Ryen om dårlig vær, men enorm jubel og glede hos folket.

Arne Schouen har intervjuet kronprinsbarna Harald, Ragnhild og Astrid i London. De tenker på barna hjemme i Norge, og håper alt blir bra i fremtiden. Prins Harald ser frem til neste års 17. mai, og ønsker vel møtt til alle barna.

Reporter Fritz von der Lippe forteller om "Danskehjelpen", som har kommet til Oslo for å dele ut pølser og hveteboller til barna.

Det er en gledens dag, og den skal feires med verdighet. Men det kommer meldinger om overgrep mot NS-medlemmer og deres barn. Politiet har gitt klar beskjed om at dette ikke skal skje, og i Telemark har de gitt NS-medlemmer og kvinner som har vært med tyskere portforbud for ikke å provosere.

 

 

17. Mai feiring av i dag.

Den måten vi feirer 17. Mai på er i dag sterkt preget av tradisjoner. Hovedarrangementene organiseres som oftes av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

I motsetning til enkelte utenlanske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange - barnas dag -. 17.mai er folkets festdag med norske flagg og festkledde unge og gamle. Noen kaller også 17.mai for bunadens dag. Alle samles utendørs i godt og dårlig vær, særlig for å se på formiddagens barnetog.

17.mai = hurrarop, marsjerende barn, blide fjes, lyden av rangler, leketrompeter, bilhorn,pyntede mennesker, korps og russetog.





MINNER FRA 17. MAI

www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.5683080



 

 

 



Kongehusets nettside.

http://www.kongehuset.no/barnesider/


 

 

 

 

 




Russefeiring og russetog

Russefeiring er et kulturfenomen med røtter i middelalderens karnevalstradisjoner. Tradisjonen bygger direkte på et dansk overgangsritual: Når elevene avslutter videregående skole, kaller de seg russ, og markerer dette med festing og spesielle russeskikker. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringen er på mange måter særegen. Russeskikkene omfatter blant annet russekro, russerevy og russeavis (som utgis og selges 17. mai).

Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi). Flere ukers feiring topper seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet i Danmark.

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.

I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:


  • Rødruss er elever som tar allmennfag (idrett, media og kommunikasjon, formgivning (i tre år) eller musikk, dans og drama) og oppnår generell studiekompetanse.
  • Blåruss er elever som tar allmennfag med økonomi, eller salg og service. Opprinnelig var det salg og service som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Feks. i Bodø og Stavanger er det vanlig at yrkesfag er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
  • Svartruss er blant annet elever som utdanner seg innen yrkesfag, men dette varierer fra skole til skole. Grønnruss ble fra ca. 2005 tatt i bruk for elever innen landbruk og naturbruk. Disse var tidligere svartruss.

I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige knuteregler, det vil si fantasifulle russeoppgaver. Knutereglene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, som blotting og kidnapping av elever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutereglene oppstod på 1940-tallet.

Russefeiringen innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.

Hver enkelt russ har som oftest såkalte russekort. Hver russ lager sitt eget russekort, og velger selv hva man har på det, men det er vanlig å ha med bilde, sitater, "member of" og personopplysninger. Disse kortene blir byttet mellom russene og delt ut til familiemedlemmer og barn. Det er tre hovedutseender på russekort: Originaldesign, moderne design og selvdesignet.

RUSS er en forkortelse på coruna depositurus som betyr å legge av seg hornene, at visdom er på plass og villdyret er borte.

 

 

 

 

 

 

 

Noe som alltid hører med 17. Mai er kongen på balkongen og Hans Majestet Kongens Garde

 

 

Fargenes symbolikk Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.Flaggets proporsjoner:Det det norske flagget har bestemte proporsjoner.Proporsjon betyr forhold mellom størrelser.Det norske flaggets proporsjoner er bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6  

 

 

Flaggets historie

Fra 1600-tallet og fram til 1814 hadde vi felles flagg med Danmark. Det var det danske flagget. I 1814 kom Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn i øverste venstre hjørne.

Men nordmennene som hadde laget sin egen grunnlov, ville ha sitt eget flagg også. Og i 1821 ble det flagget vi bruker i dag laget. Fredrik Meltzer tegnet flagget. Familie etter ham bor i Stavanger i dag.

Til å begynne med kunne det ikke brukes på båter som seilte i Middelhavet. Der var det sjørøvere som krevde god betaling for å ikke angripe skip som seilte under flagg sjørøverne ikke kjente. Men båter som ikke seilte langt vekk, brukte det nye norske flagget. I 1844 kom en lov som sa at det norske flagget skulle ha unionsmerke i den øverste firkanten. Mange nordmenn likte ikke det. "Sildesalaten" ble merket kalt.

Først i 1898 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget

 

 Og Hva betyr fargene i flagget vårt?

Blå står for frihet.

Rød står for brorskap.

Hvit står for likhet.

 






 

Regler for bruk av flagget

 



 

Flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang.
Dette er hovedregelen. Men soloppgang og solnedgang varierer mye i et
langstrakt land som Norge. Der for har vi regler i tillegg.

 

 


Fra mars til oktober heises ikke flagget før kl 8.00, og det fires ikke
senere enn kl 21.00.

 


Fra november til februar heises det ikke før kl. 9.00.
Om vinteren heises ikke flagget før kl 10.00 i de nordligste fylkene våre Nordland, Troms og Finnmark.
Det fires senest kl. 15.00



Flagget skal aldri berøre bakken.
Et utslitt flagg skal ikke brennes, men sprettes fra hverandre fargevis.

 

 

Bruker du flagget til dekorasjon, skal det ha en hedersplass, henge fritt og ikke spikres fast eller plasseres slik at det kan bli tråkket på.

 

Å heise to flagg på samme stang, er å krenke det flagget som henger underst.

 

Flagget er fedrelandets symbol, og vi skal vise flagget samme respekt som vi viser Norge.


Ellers kan private flagge når de selv ønsker ( en fin anledning til flagging er fødselsdager, bryllup i familien). En er heller ikke forpliktet til å flagge på de offisielle flaggdagene, selv om det er en dårlig skikk å unnlate å gjøre det.

 

 

 







OG HER ER DET GAMLE UNIONSFLAGGET: