Sankthans, sankt hans,
jonsok eller midtsommer er en egentelig en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes sin fødsel. Denne dagen ble feiret 24. juni. Dagen var helligdag inntil 1770. «Jonsok» kommer av jónsvaka,
som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» Sankthansaften feires 23 juni, kvelden før høytidsdagen.
Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne
midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig midtsommerfest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansbål
.
I Norge, Danmark og Finland er tradisjonen med sankthansbål på sankthansaften bevart. Ilden er sentral på Sankthansaften og mange skikker hadde med bålet å
gjøre. Det var for eksempel vanlig både å hoppe igjennom bålet og og å trille et brennende hjul nedover en bakke. Mange steder brant folk en gammel båt på bålet
Sankthansbålet
Mer enn noe annet er det vel bålet som er det viktigste symbolet på Midtsommer i Norge. Det brennes store bål i hele landet, og særlig mange
er det langs kysten. Å brenne bål sankthansaften var opprinnelig en skikk som skulle beskytte menneskene mot onde makter. Ilden lignet sola og skulle forsterke solens kraft, folk danset gjerne rundt bålet.
Bålet skulle helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. En kunne bruke brennglass hvis det var sol. Ilden som oppsto ble kalt for nødild
eller vrield, og den skulle ha magiske egenskaper.
Noen plasserte en filledukke på toppen av bålet. Dukken symboliserte
det gamle som folk ønsket å kvitte seg med. I Danmark er det vanlig å plassere en heksedukke på bålene. Det var viktig å beskytte seg mot hekser denne dagen for det var ikke bare mennesker som feiret, St. Hans-natten var
nemlig en av heksenes viktigste høytider.
Mange steder ellers i Europa ble disse bålene forbudt da kristendommen ble innført, bålene ble sett på som
hedenske. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er nok en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.
I Sverige er Midsommardagen offisiell flaggdag, og midsommarafton har siden 1953 alltid blitt lagt til den fredagen som inntreffer i perioden 19. til 25. juni. Helgen markeres
gjerne som en familiefest i det grønne med spesiell midsommarmat og drikking, men også pyntede mennesker i bunader. Det tradisjonelle svenske midsommarmåltidet består av sild og poteter, som tidligere var enkel fattigmannskost.
Mange drikker snaps till maten.
Typisk er dansen rundt majstången. Det er en høy, løv- og blomsterpyntet stolpe, formet som en pil og utstyrt med to ringer, som blir reist
på en slette. Majstång betyr «løvdekket stang» og kom opprinnelig som et fruktbarhets- og fallossymbol fra Tyskland i middelalderen. Også i Finland er midsommer lagt til denne fredagen, og dagen er en av årets
viktigste høytider. Mange går i sauna denne dagen, og finlandssvensk tradisjon er veldig lik den svenske.
Gammel overtro
Som andre viktige merkedager hadde Jonsoknatta en sterk kraft.
Det var vanlig å samle inn legeurter på Sankthansnatten Hvis en ung jente plukket
syv eller ni forksjellige urter denne natten, som hun så la under hodeputen ville hun drømme om sin tilkommende.
Vannet hadde også spesiell kraft på Sankthansaften.
Dugg du samlet denne natten kunne virke mot øyelidelser og annet og hellige kilder hadde ekstra sterk kraft. Syke mennesker reiste til slike kilder for å drikke vann hele natten.
Gamle
Skikker
Ilden er sentral på Sankthansaften og mange skikker hadde med bålet å gjøre. Det var for eksempel vanlig både å
hoppe igjennom bålet og og å trille et brennende hjul nedover en bakke. Mange steder brant folk en gammel båt på bålet.
Mange fletter fortsatt blomsterkranser som de
har i håret på Sankthansaften. Denne skikken har kanskje sine røtter i en skikk som kaltes å vekke åkeren. Kona på gården gikk denne kvelden rundt i åkeren og plukket kornstrå og markblomster som hun flettet
til en krans. Men kona gikk sakte rundt og flettet blomster sang hun en sang som skulle vekke åkeren.
- Danmark og Norge : Sankthans
- Sverige: Midsommar
- Finland: Juhannus
- Færøyene: Jóansøka
- Island: Jónsmessa, Jónsvaka